Kontroll og overvåking er ikke kjærlighet

Kontroll og overvåking kan være vanskelig å få tak i når du står midt i det.

For det ser ikke alltid ut som kontroll.

Det kan komme som spørsmål, interesse og det som ligner på omsorg.

Kanskje opplever du at noen vil vite hvor du er, hva du gjør og hvem du er med.

At de følger med litt ekstra.At de reagerer når du ikke svarer med en gang.

Og kanskje forklarer du det for deg selv.At det bare handler om at den andre bryr seg mye.

Men over tid begynner det å kjennes annerledes.

Ikke som trygghet.Men som noe du hele tiden må forholde deg til.

Når det som ser ut som omsorg ikke gir ro

Omsorg gir deg rom.Den lar deg være deg selv, uten at du må forklare hvert valg.

Kontroll gjør det motsatte.

Den kommer ofte stille.Gjennom små spørsmål.Små reaksjoner.Små justeringer du begynner å gjøre uten å tenke over det.

Du merker kanskje at:

• du forklarer deg mer enn før

• du tenker over hva du sier

• du tilpasser deg for å unngå reaksjoner

Ikke fordi du må –men fordi det føles enklere.

Over tid flytter det noe i deg.

Hvordan kontroll og overvåking påvirker deg

Det som skjer i slike relasjoner, er ikke alltid tydelig utenfra.Men det er ofte veldig tydelig i kroppen.

Mange beskriver at de:

• blir mer urolige uten å forstå helt hvorfor

• begynner å tvile på egne vurderinger

• kjenner på dårlig samvittighet for ting som egentlig er naturlige

• mister litt av følelsen av å være fri i eget liv

Det skjer gradvis.

Ikke gjennom én hendelse,men gjennom mange små situasjoner som til sammen skaper en endring.

Du begynner å ta mer hensyn til den andre enn til deg selv.

Hva dette ikke er

Det er lett å tenke at dette handler om at den andre er redd for å miste deg.

Eller at det handler om usikkerhet.

Og det kan det gjøre.

Men det betyr ikke at det er sunt for deg å stå i.

Kontroll og overvåking er ikke det samme som nærhet.

Det er ikke det samme som trygghet.

Og det er ikke det samme som kjærlighet.

Kjærlighet gjør deg ikke mindre fri.

Den gjør deg ikke mer urolig.Den får deg ikke til å gå på tå hev i ditt eget liv.

Når du begynner å miste deg selv litt

Noe av det viktigste å legge merke til,er hva som skjer med deg over tid.

Ikke bare hva den andre gjør.

Spørsmålet er ikke først og fremst:“

Hva mener den andre med dette?”

Men heller:“Hva gjør dette med meg?”

Du kan begynne å merke at:

• du holder igjen sider av deg selv

• du blir mer opptatt av å unngå reaksjoner

• du mister litt av det som tidligere føltes naturlig

• 
  

Og det skjer ofte uten at du stopper opp og ser det tydelig.

Veien videre – å begynne å legge merke til deg selv

Du trenger ikke ha alle svarene med en gang.

Men det kan være viktig å begynne ett sted.

Ikke med å forstå den andre bedre,men med å forstå deg selv litt mer.

Hva skjer i deg i disse situasjonene?Hva kjenner du i kroppen?Hva trenger du – som du kanskje ikke gir deg selv?

Små øyeblikk av bevissthet kan være starten på en endring.

Du har lov til å kjenne forskjellen

Mange bruker tid på å se dette klart.

Ikke fordi du ikke forstår,men fordi du har prøvd å få det til å fungere.

Du har tilpasset deg.Forklart.Gitt det tid.

Det er ikke feil.

Men det betyr heller ikke at du skal bli værende i noe som gjør deg mer urolig enn trygg.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan det være starten på å se ting klarere.

Du kan lese mer om hvordan jeg jobber her www.mariameisfjord.no/personligforlop